Informasjonssamfunnet

I tidligere tider var informasjonssamfunnet relativt begrenset i omfang, og nyheter ble overlevert muntlig. Etter en tid fikk vi trykte medier (bøker og etter hvert aviser) slik at de som behersket lesekunsten kunne formidle nyhetene videre til andre i samfunnet. Så kom radio og etter hvert TV og brakte store deler av verden inn i våre stuer.

I dag har vi Internett som gjør at vi kan følge med på hva som skjer i hele verden, om vi har tid nok. Vi kan lese aviser fra hele verden, vi kan se videoer på You Tube Det kan være musikkvideoer, men også forelesninger fra forelesere ved for eksempel amerikanske universitet.

På den ene siden så har vel verden aldri vært mindre enn den er i dag, da informasjon fra hele verden aldri har vært så tilgjengelig som i dag. Samtidig har vel heller verden aldri vært større, for har vi tid til å hente, og bearbeide all den informasjonen vi finner på nettet?

Informasjonssamfunn-Wikipedia1

Et eksempel på dette er hentet fra skolehverdagen. Elevene i fjerde klasse hadde et lesestykke som handlet om en familie som tok inn på hotell, men måtte etterlate hunden Ramses hjemme. Etter en dag dukket det opp en hund i spisesalen på hotellet som lignet veldig på Ramses, og personalet lurte veldig på om familien hadde lurt med seg hunden på hotellet. I samtalen etter lesestykket hadde elevene mange spørsmål. De spurte bl.a. om ansatte på hotellet hadde lov til å gjennomsøke gjestenes rom. Og det kom tydelig fram at de hadde sett serien Hotel Cesar og at spørsmålene var hentet ut fra det elevene opplevde som virkelig ut fra sin erfaringsbakgrunn.

Jeg mener at en av de viktigste ballastene vi gir barn og ungdom i dagens informasjonssamfunn er evnen til kritisk refleksjon og viser dem at ”sannheten” ikke alltid er det vi ser på TV, film eller på Internett.

I tidligere tider snakket man om analfabeter, i dag virker det som at begrepet dataanalfabeter blir mer og mer aktuelt. Mange opplever datamaskinene som et hinder og kanskje til og med som et stengsel for å kunne delta i dagens samfunn.

Da tenker jeg for eksempel på de eldre som betaler regningene sine med brevgiro eller går i banken for å betale over skranken. De må da betale for å få gjort opp sine regninger. Mens for oss som bruker data og betaler via nettbank koster det svært lite annet enn litt tid. Er dette rettferdig? Hvordan føles det og ikke greie å henge med i den teknologiske utviklingen? Har man i dagens ”teknologiske” samfunn noen verdighet som eldre?

Musikeren Brian Eno uttalte sommeren 1995: ”att det finns för lite Afrika i datorerna idag. Den nya tekniken bygger på vit mans logik, på ordning, nummer, ett hierarkiskt system.”

Det er i dag ennå grunn til å spørre om han fortsatt har rett. Er det slik at det meste av informasjonen kommer fra den vestlige delen av verden? Mitt svar er at Brian Enos ord fra 1995 er like gyldige 15 år senere som de var i 1995.