Informasjonssamfunnet og etikk

I denne fjerde posten vil jeg se nærmere på informasjonssamfunnet og etiske problemstillinger knyttet til dette samfunnet. I dagens informasjonssamfunn virker det som at grensen mellom den offentlige og den private sfære er i ferd med å viskes ut. Man får lett inntrykk av at det viktigste for dagens unge er å eksponere seg for hele verden. Dette fenomenet ser vi blant annet i reality serier på tv som for eksempel Big Brother, Paradise hotell og Jakten på kjærligheten. På nettet finner vi igjen det samme fenomenet på sider som bl.a. Nettby, Facebook, You tube og penest.no.

Det jeg undrer meg på er følgende: Ønsker vi å vite alt om andres privatliv og skal vi vite alt om andres privatliv? Og hva gjør den innebygde nysgjerrigheten med oss når grensene for den private sfæren flyttes? Sist, men ikke minst hvordan virker dette inn på dagens unge og hva blir viktige for oss voksne i et informasjonssamfunn.

Det er mange spørsmål man kan reise rundt emnet informasjonssamfunnet og etikk. Jeg har valgt å konsentrere meg rundt bilder og videoer som legges ut på nettet, og eiendomsretten til dem. I prinsippet er det jo slik at den personen som tok bildet eller videoen og la det ut på nettet eier bildet/videoen. Jeg vil her nevne at i vilkårene til det sosiale nettstedet Facebook gjør de i vilkårene sine oppmerksom på at de eier alle bildene som blir lagt på deres sider og at bildene blir arkivert. Dette betyr trolig at bilder som legges ut på Facebook sine sider har man i realiteten tapt eiendomsretten til. For Facebook gjør det helt klart i vilkårene sine at bilder som legges ut på deres sider kan de bruke i for eksempel reklame. Ellers er det viktig å huske at bilder som legges ut på nettet kan kopieres med et museklikk og således være spredt for hele verden i løpet av noen få sekunder, og er det først lagt ut på Internett så er det nesten umulig å fjerne sporene. I denne sammenhengen kan det også være interessant å vite hvor mange voksne som vet at det er 13-års grense på Facebook. Mitt inntrykk er at det dessverre er få, både barn og voksne, som er klar over denne anbefalte aldergrensen på Facebook.

Facebook Privacy Policy Redline - March 26, 2010

Et annet spørsmål man kan stille seg er: Hvor godt kjenner dagens skoleelever til reglene for hvilke bilder og videoer som kan legges ut på nettet?

Jeg sitter med et inntrykk av at noen elever kjenner litt til reglene, men at de har lagt seg til en uvane at de bare legger bilder ut på nettet uten å spørre de som er avbildet på dem. Men de fleste elevene har nok ikke tenkt over hvilke konsekvenser bilder på nettet kan få. Og når man da siste uke kunne lese i avisen at mange arbeidsgivere i Europa googlet personer på nett før de ansatte dem. I Tyskland oppga arbeidsgiverne at de hadde strøket 57 % av arbeidssøkerne at de hadde strøket en arbeidssøker etter å ha googlet dem på nettet. Så forteller vel dette at vi voksne, foreldre og skole, kan bli enda flinkere til å informere dagens unge om rettigheter og plikter samt lovverk angående bilder på nettet. I dagens informasjonssamfunn mener jeg at det er viktig at vi voksne tør å komme på banen og prøver å komme i dialog med dagens unge. Ikke minst er det viktig at vi gjør dem oppmerksom på hvilke konsekvenser det å legge ut bilder på nettet kan få, både for dem selv og for vennene. Med andre ord, noe av det viktigste vi gjør i dagens informasjonssamfunn er å oppøve den kritiske sansen til dagens unge og diskuterer etiske problemstillinger, knyttet til Internett, med dem.

Information society and learning

Here I will write about information society and learning, and I will especially look at what influence computer games have on children. This issue has been talked about whenever the society got a new medium. The Television wasn’t good when it came, the Rock’n Roll music was dangerous when it came with Bill Haley and even the Beatles was seen as dangerous for the society in the early sixties. Today we talk about that computer games are dangerous for the society and the debate has flared up after that the culture department in Rogaland County Council stated that Children need to play computer games so that they are not digital illiterate warn. And that they must have a digital literacy in today's everyday life.

The arguments for computer games are that Computer games simulates today's world, provides an opportunity to make mistakes without getting fatal consequences-they undergo in other words, a learning process and they get skills in strategy thinking. These can be computer games as i.e. Microsoft flight simulator. There are also many good educational games in subjects as Math, English and Norwegian. Another argument for computer games is that the children learn English as most games are in the English language.

Arguments against computer games are that it is dangerous and making children dependent. Another argument are that Children are so easily influenced and that they will be aggressive and that they would have easier to use violence than children not playing computer games. Some people say that children also will lose social and empathetic qualities.

Barn Og Dataspill

SINTEF did a survey in 2004 that dispose the myth that young big consumers of digital media are passive. The survey showed that children, who use the new media a lot, participate as actively in play and organized activities that children who are not interested in the media. Children plays average 2, 3 hours per week on computer games and girls and boys play quite the same amount of time. But boys are playing more online games on the Internet.

When this issue is debated they often show pictures from computer games with violent contents, i.e. Grand Theft Auto (GTA), Soldier of Fortune and State of emergency. State of emergency have 15 years and over as age limit, GTA and Soldier of Fortune have age limit 18 year old. So my question is why do media use pictures from computer games with age limit 18 years? Is so that most people (read boys) play only computer games with age limit 18 year? Happen this because it is an unknown field for us grown-ups and the easiest way to disclaim responsibility is by saying I don’t understand it and I don’t like it so please forbid it so I don’t have to think about it? I just wonder.

An American survey with 2500 American children shows that children who play violent games also get more aggressive than other children. They will come in a mood where they are on the alert, says Dr. Douglas Gentile at Media Research Lab at Iowa State University. And the American Psychological Association has clearly warned about the connection between violent computer games and aggressive behavior over time.

In my opinion I think we grown-ups) have easy to forbid things we don’t understand, instead of look into it. Most of us have heard about computer games as Josefine goes to school and have no problems with it. But when it comes to computer games with shooting and violence we got more concerns. I think one reason for this is because no one of us wants our children to be aggressive and violent. Another reason is that we don’t know what the game is about and we don’t know how our youths/children use it. Let me ask one question: How many of you have played GTA or State of emergency on the computer? You haven’t played it? Neither have I.

I think it’s important that we show interest in their computer games and are easily accessible for the children if they get scared when playing computer games. And experience they can talk with us. I also think it’s important to organize other activity so the children play with other things than just the computer.

Because I think the most dangerous with computer games are the children (read: teenagers) who sit with other teenagers without any adults to look after them. With looking after them I’m thinking of following the age limit on computer games, show interest in the games they are playing and talk with them about it. Because I don’t think violent computer games itself, necessary create a society with more violent people, but I think it’s important in what surroundings the gaming take place.

Informasjonssamfunnet.kulturell dimensjon

Nå skal jeg skrive litt om informasjonssamfunnet og kulturell dimensjon.

Jeg vil her jeg prøve å se på blogging i en kulturell dimensjon. Jeg vil se på hvordan blogger brukes, hvem er mottakerne og hva bloggene handler om, er det generelt om dagliglivet eller er det mer temablogger.

Kronikk Dagbladet

Etter å ha vært litt rundt på ulike nettsider så er mitt inntrykk at tekstbloggere finnes i alle aldersgrupper, men at hovedvekten av bloggerne er unge i aldersgruppen 14-20 år. Disse skriver i all hovedsak om sine opplevelser i hverdagen, og har ikke noe bestemt budskap de ønsker å formidle. Mitt inntrykk er at bloggen i hovedsak skrives til venner og bekjente for å formidle sine opplevelser og inntrykk i hverdagen. Denne gruppen bruker morsmålet sitt, i dette tilfellet norsk, når de blogger. Og de fleste som blogger i denne aldersgruppen er jenter. Gutter i samme aldersgruppe, som ikke blogger, omtaler ofte disse jentene som ” jenter som tror de er så viktige og blogger om livet sitt som de innbiller seg at folk bryr seg om.”

Legger Dagboka Pa Nett


I tillegg finnes også temablogger som blogger om et bestemt tema. Dette kan være blogger som handler om politikk, reiser, fotball eller annen sport. De tar for seg et bestemt tema, og de har et budskap som de ønsker å formidle til verden gjennom bloggen. Disse bloggene er ofte skrevet av litt eldre personer (over 20 år). I denne typen blogg har jeg inntrykk av at guttene kommer litt mer på banen. Men mitt inntrykk er at det fortsatt er jentene som dominerer denne typen blogger også. Og mye tyder på at disse fotball- og sportsbloggene som skrives av gutter fort stopper opp. Så kan man spørre seg: Hvorfor er det flest jenter som skriver blogg? Hvorfor stopper mange av for eksempel fotballbloggene som gutter skriver?

Når vi snakker om temablogger vil jeg trekke fram et eksempel på en slik blogg. Det er bloggen tronderhunter som er skrevet av et par 16-17 år gamle jenter fra Trondheim. (www.tronderhunter.blogspot.com/) De skriver om trøndersk gatemote. Disse jentene bruker bloggen sin til å skrive og vise bilder av hvilke klær de mener er stilige, og de legger vekt på at man kan finne mye fint i bruktbutikker. Jeg mener at bloggen tronderhunter oppfordrer og kanskje inspirerer andre til gjenbruk av klær.

Informasjonssamfunnet

I tidligere tider var informasjonssamfunnet relativt begrenset i omfang, og nyheter ble overlevert muntlig. Etter en tid fikk vi trykte medier (bøker og etter hvert aviser) slik at de som behersket lesekunsten kunne formidle nyhetene videre til andre i samfunnet. Så kom radio og etter hvert TV og brakte store deler av verden inn i våre stuer.

I dag har vi Internett som gjør at vi kan følge med på hva som skjer i hele verden, om vi har tid nok. Vi kan lese aviser fra hele verden, vi kan se videoer på You Tube Det kan være musikkvideoer, men også forelesninger fra forelesere ved for eksempel amerikanske universitet.

På den ene siden så har vel verden aldri vært mindre enn den er i dag, da informasjon fra hele verden aldri har vært så tilgjengelig som i dag. Samtidig har vel heller verden aldri vært større, for har vi tid til å hente, og bearbeide all den informasjonen vi finner på nettet?

Informasjonssamfunn-Wikipedia1

Et eksempel på dette er hentet fra skolehverdagen. Elevene i fjerde klasse hadde et lesestykke som handlet om en familie som tok inn på hotell, men måtte etterlate hunden Ramses hjemme. Etter en dag dukket det opp en hund i spisesalen på hotellet som lignet veldig på Ramses, og personalet lurte veldig på om familien hadde lurt med seg hunden på hotellet. I samtalen etter lesestykket hadde elevene mange spørsmål. De spurte bl.a. om ansatte på hotellet hadde lov til å gjennomsøke gjestenes rom. Og det kom tydelig fram at de hadde sett serien Hotel Cesar og at spørsmålene var hentet ut fra det elevene opplevde som virkelig ut fra sin erfaringsbakgrunn.

Jeg mener at en av de viktigste ballastene vi gir barn og ungdom i dagens informasjonssamfunn er evnen til kritisk refleksjon og viser dem at ”sannheten” ikke alltid er det vi ser på TV, film eller på Internett.

I tidligere tider snakket man om analfabeter, i dag virker det som at begrepet dataanalfabeter blir mer og mer aktuelt. Mange opplever datamaskinene som et hinder og kanskje til og med som et stengsel for å kunne delta i dagens samfunn.

Da tenker jeg for eksempel på de eldre som betaler regningene sine med brevgiro eller går i banken for å betale over skranken. De må da betale for å få gjort opp sine regninger. Mens for oss som bruker data og betaler via nettbank koster det svært lite annet enn litt tid. Er dette rettferdig? Hvordan føles det og ikke greie å henge med i den teknologiske utviklingen? Har man i dagens ”teknologiske” samfunn noen verdighet som eldre?

Musikeren Brian Eno uttalte sommeren 1995: ”att det finns för lite Afrika i datorerna idag. Den nya tekniken bygger på vit mans logik, på ordning, nummer, ett hierarkiskt system.”

Det er i dag ennå grunn til å spørre om han fortsatt har rett. Er det slik at det meste av informasjonen kommer fra den vestlige delen av verden? Mitt svar er at Brian Enos ord fra 1995 er like gyldige 15 år senere som de var i 1995.

General thought's about blogging

1.februar 2010so

I'm writing this blog as a part of my study of ICT - Society and Work Life on Nesna University College, but I don't think I will continue blogging when I've finished this course.

I have to write 4 posts about blogging, looking at blogging with different views (general, cultural, educational and ethics) and at least one of the posts have to be in English. I think some of my posts will be written in my native language,Norwegian.

I.m not sure what to think about blogging as this is quite a new subject for me. I've read some blogs, but never written one myself. But I'm sceptical to how some people use their blogs. And I would like to ask what happen with our private life's when "everybody" can read about it on Internett? Do I need to know if my neighbours have taken a shower today or how many times they have been to the toilet before going to work?

No, I don't, I find such information rather uninteresting, but there is no rule without exception. One blog I read frequently is named Arnøy and are about the daily life for a student.

I'm more found of blogs that write about their hobbies or the society in other countries. I also like to read blogs with a historic contents.